DSpace Repository :: Browsing by Author "UNESCO"

Browsing by Author "UNESCO"

Now showing 1 - 20 of 61

AZ IFLA/UNESCO kiáltványa a közművelődési könyvtárakról 1994
(International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA), 2016-04) UNESCO; International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA)
Freedom, prosperity and the development of society and of individuals are fundamental human values. They will only be attained through the ability of well-informed citizens to exercise their democratic rights and to play an active role in society. Constructive participation and the development of democracy depend on satisfactory education as well as on free and unlimited access to knowledge, thought, culture and information. The public library, the local gateway to knowledge, provides a basic condition for lifelong learning, independent decision- making and cultural development of the individual and social groups. This Manifesto proclaims UNESCO's belief in the public library as a living force for education, culture and information, and as an essential agent for the fostering of peace and spiritual welfare through the minds of men and women. UNESCO therefore encourages national and local governments to support and actively engage in the development of public libraries.
Deklaracija IFLA/UNESCO ( smernice) za multikulturalne biblioteke: Multikulturalna biblioteka - korak ka dijalogu različitih kultura jednog društva
(International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA), 2010-12) International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA); UNESCO
Danas svi ljudi žive u heterogenom društvu. Preko 6000 jezika se koristi širom sveta. Internacionalna migracija je u stalnom porastu što vodi ka povećanju broja ljudi sa kompleksnim identitetom. Globalizacija, sve češća migracija, brža komunikacija, veliko i komotno kretanje stanovnika, kao i druge posledice 21. veka dovele su do povećanja kulturnih različitosti u mnogim državama, pa i u onima gde možda ranije nisu postojale ili su pak uticale na proširenje postojeće multikulturalne strukture. Pojam „ različitost kultura“ ili „ multikulturalizam“ podrazumeva harmonično zajedničko življenje, kao i medjusobne odnose različitih kultura, pri čemu se kultura posmatra kao neodvojivi deo duhovnih, materijalnih, intelektualnih i emotivnih osobenosti. Ova svojstva karakterišu jedno društvo ili jednu sozijalnu grupu, pri tome obuhvatajući i umetnost, literaturu, forme življenja i zajedničkog života, kao i sistem vrednosti, tradiciju i uverenja. Različitost kultura ili multikulturalizam predstavljaju bazu naših zajedničkih snaga lokalne zajednice ili našeg globalnog društva. Različitost kultura i jezika je naša zajednička zaostavština koja treba da se prihvati, očuva i poštuje. Ona je izvor razmene, inovacija, kreativnosti i osnova za miran zajednički život svih naroda. Poštovanje različitosti kultura, tolerancije, dijaloga i razumevanja predstavlja najbolju garanciju internacionalne slobode i sigurnosti. Biblioteke svih formi treba da oslikavaju različitosti kultura i jezika na svim internacionalnim, nacionalnim i lokalnim nivoima, kao i da ih potpomažu i unapredjuju, a sve u cilju ostvarivanja dijaloga kultura i aktivnog gradjanskog prava. Sobzirom da biblioteke opslužuju različita interesovanja i zajednice, one rade kao centri kulture, učenja i kao informativni centri. Tematizovanjem o različitosti kultura i jezika ostvarena je motivisanost biblioteka da postave osnovne principe svoje delatnosti na osnovu kojih se ostvaruju osnovne slobode i pristup ka informacijama i znanjima za sve u odnosu na kulturni identitet i vrednosti.
Deklarata e IFLA-s mbi bibliotekat interkulturore: Biblioteka interkulturore si ndërmjetësuese në një shoqëri shumëkulturore në dialog
(International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA), 2009-12) International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA); UNESCO
Sot jetojmë në një shoqëri gjithnjë e më shumë heterogjene. Në mbarë botën fliten më shumë se 6000 gjuhë. Migracioni internacional po rritet nga dita në ditë, dhe si pasojë numri i njerëzve me identitete komplekse është në rritje gjithashtu. Globalizimi, qarkullimi më i shpeshtë i popullsisë, komunikimi më i shpejtë, lëvizja e madhe dhe e kollajshme, si dhe pasoja të tjera të shekullit të 21-të e kanë shtuar shumëllojshmërinë kulturore në shumë shtete, aty ku ndoshta më parë nuk ekzistonte, ose i kanë zgjeruar strukturat multikulturore ekzistuese. "Shumëllojshmëria kulturore" apo "multikulturaliteti" i referohen bashkëjetesës harmonike dhe marrëdhënieve ndërmjet kulturave të ndryshme, ku "kultura duhet të shihet si tërësi e cilësive shpirtërore, materiale, intelektuale dhe emocionale, që karakterizon një shoqëri apo një grup shoqëror, që përveç artit dhe letërsisë dallohen edhe nga forma e jetesës, e bashkëjetesës, vlerave, traditave dhe bindjeve". Vlerat kulturore ose multikulturalizmi janë bazë për forcën kolektive në shoqërinë tonë lokale dhe globale. Shumëllojshmëria kulturore dhe gjuhësore është trashëgimia e përbashkët e njerëzimit dhe duhet të vlerësohet nga të gjithë dhe prej saj duhet të përfitojnë të gjithë. Është një burim shkëmbimi, inovacioni, kreativiteti, dhe bashkëjetese paqësore mes popujve. "Garancia më e mirë për paqen dhe sigurinë internacionale është respekti ndaj shumëllojshmërisë së kulturave, tolerancës, dialogut dhe bashkëpunimit në një klimë të besimit dhe botëkuptimit të ndërsjellë". Prandaj duhet që bibliotekat e të gjitha llojeve, internacionale, nacionale dhe lokale ta pasqyrojnë, mbështesin, nxisin, si dhe të punojnë për dialogun midis kulturave dhe për të drejtat e barabarta qytetare. Meqë bibliotekat përfaqësojnë interesa dhe shoqëri të ndryshme, ato funksionojnë si qëndra mësimi, kulture dhe informacioni. Duke tematizuar shumëllojshmërinë kulturore dhe gjuhësore, bibliotekat bëhen lajtmotiv të principeve dhe lirive themelore si dhe të barazisë së shanseve për të gjithë, për të përfituar nga informacioni dhe dija, përtej vlerave dhe identiteteve kulturore.
Die IFLA/UNESCO Erklärung zur multikulturellen Bibliothek: Die multikulturelle Bibliothek – eine Schnittstelle zu einer kulturell vielfältigen Gesellschaft im Dialog
(International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA), 2012-05) International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA); UNESCO
Alle Menschen leben in einer zunehmend heterogenen Gesellschaft. Es gibt weltweit mehr als 6000 verschiedene Sprachen. Die internationale Migration wächst ständig, was zu einer immer größeren Anzahl von Menschen mit komplexen Identitäten führt. Globalisierung, zunehmende Wanderbewegungen, schnellere Kommunikation, diegroße und komfortable Beweglichkeit und andere Folgen des 21. Jahrhunderts haben die kulturelle Vielfalt in vielen Staaten erhöht, wo es sie vielleicht vorher gar nicht gab, oder haben die bestehenden multikulturellen Strukturen erweitert. “Kulturelle Vielfalt” oder “Multikulturalismus” bezieht sich auf das harmonische Zusammenleben und die Wechselbeziehungen zwischen verschiedenen Kulturen, wo “Kultur als Gesamtheit der unverwechselbaren geistigen, materiellen, intellektuellen und emotionalen Eigenschaften angesehen werden sollte, die eine Gesellschaft oder eine soziale Gruppe kennzeichnen, und dass sie über Kunst und Literatur hinaus auch Lebensformen, Formen des Zusammenlebens, Wertesysteme, Traditionen und Überzeugungen umfasst.” Kulturelle Vielfalt oder Multikulturalismus ist die Basis unserer gemeinsamen Stärke in unseren lokalen Gemeinschaften und in unserer globalen Gesellschaft. Kulturelle und sprachliche Vielfalt ist das gemeinsame Erbe der Menschheit und sollte zum Nutzen aller geschätzt und erhalten werden. Es ist eine Quelle für Austausch, Innovation, Kreativität und friedliches Zusammenleben zwischen Völkern. “Respekt vor der Vielfalt der Kulturen, Toleranz, Dialog und Zusammenarbeit in einem Klima gegenseitigen Vertrauens und Verstehens gehören zu den besten Garanten für internationalen Frieden und Sicherheit.” Daher sollten Bibliotheken aller Art die kulturelle und sprachliche Vielfalt auf internationaler, nationaler und lokaler Ebene widerspiegeln, unterstützen und fördern und so für einen Dialog über Kulturen hinweg und aktive Bürgerrechte arbeiten. Da Bibliotheken verschiedene Interessen und Gemeinschaften bedienen, fungieren sie als Lern-, Kultur- und Informationszentren. Indem sie kulturelle und sprachliche Vielfalt thematisieren, werden Bibliotheken durch ihr Bekenntnis zu den Prinzipien der grundlegenden Freiheiten und der Gleichheit des Zugangs zu Information und Wissen für alle hinsichtlich kultureller Identität und Werte motiviert.
IFLA 다문화 도서관 선언 다문화 도서관 - 대화를 통해 다문화 사회로 나아가는 게이트웨이
(International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA), 2009-08) International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA); UNESCO; Cho, Jae-soon
모든 사람은 점차 더 이질화되는 사회에서 살고 있다. 세계에는 6,000개 이상의 서로 다른 언어가 있다. 국제적 이주율은 매년 증가하고 있으며, 이로 인해 복합적인 정체성을 가진 사람의 수도 증가하고 있다. 세계화, 증가하는 이주, 더욱 빨라진 통신, 편리한 교통, 그 외의 21세기 동력 덕분에 이전에는 문화적 다양성이 존재하지 않았거나, 기존의 다문화적 특성이 증가하여 온 많은 나라에서도 문화적 다양성이 더욱 확대되었다. “문화적 다양 성” 또는 “다문화주의”는 상이한 문화간의 조화로운 공존과 상호작용을 의미한다. 여기서 “문화란 사회나 사회 집단의 독특한 정신적, 물질적, 지적, 감성적 특징의 집합을 가리키며, 예술과 문학뿐만 아니라 생활양식, 공존 하는 방법, 가치 체계, 전통과 신념을 포함한다”. 문화적 다양성 또는 다문화주의는 우리 지역사회와 지구촌 사회에서 공동체적인 힘의 기반이 된다. 문화적, 언어적 다양성은 인류의 공통 유산이며, 만인의 이익을 위해 소 중히 여기고 보존되어야 한다. 이는 사람들 간의 교류, 혁신, 창의, 평화적 공존의 원천이다. “서로 신뢰하고 이 해하는 풍토에서 문화의 다양성, 관용, 대화, 협력을 존중한다면 국제 평화와 안전을 최고로 보장하게 된다”. 그러므로 모든 관종의 도서관은 문화적, 언어적 다양성을 국제적, 국가적, 지역적 수준에서 반영하고 지지하며 촉 진해야 한다. 그리하여 이문화간의 대화와 적극적인 시민 정신에 작용하도록 해야 한다. 도서관이 다양한 이해 집단과 지역사회를 위해 봉사할 때, 학습, 문화, 정보의 센터로서 기능한다. 문화적, 언어적 다양성을 다룰 때, 도서관 서비스는 문화적 정체성과 가치 측면에서 기본적 자유, 정보와 지식 접근에의 평등성이라는 원칙에 따라 제공된다.
IFLA og UNESCOs flerkulturelle bibliotekmanifest: Det flerkulturelle biblioteket - en innfallsport til et kulturelt mangfoldig samfunn i dialog
(International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA), 2012-11) International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA); UNESCO
Alle mennesker lever i stadig mer heterogene samfunn. Det er flere enn 6000 forskjellige språk i verden. Den internasjonale migrasjonsandelen vokser hvert år, og det resulterer i at stadig flere mennesker har en sammensatt identitet. Globalisering, økt migrasjon, raskere kommunikasjon, enklere transportmuligheter og andre krefter i det 21. århundret har økt det kulturelle mangfoldet i mange nasjoner der det tidligere kanskje ikke har eksistert, eller har forsterket det eksisterende flerkulturelle preget. Med ”kulturelt mangfold” eller ”flerkulturalisme” menes den harmoniske sameksistensen og samspillet mellom forskjellige kulturer, der ”kultur regnes som et sett karakteristiske åndelige, materielle, intellektuelle og emosjonelle trekk i et samfunn eller en samfunnsgruppe, og at det i tillegg til kunst og litteratur omfatter livsstiler, måter å leve sammen på, verdisystemer, tradisjoner og trosretninger”. Kulturelt mangfold eller flerkulturalisme er grunnlaget for den kollektive styrken i lokalsamfunnene og i det globale samfunnet. Kulturelt og språklig mangfold er menneskehetens felles arv og må dyrkes og bevares til alles fordel. Det er en kilde til utveksling, fornyelse, skaperkraft og fredelig sameksistens mellom mennesker. ”Respekt for mangfoldet av kulturer, toleranse, dialog og samarbeid, i et klima av gjensidig tillit og forståelse, er blant de beste garantiene for internasjonal fred og sikkerhet.” Derfor må bibliotek av alle slag gjenspeile, støtte og fremme kulturelt og språklig mangfold på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå, og på den måten arbeide for interkulturell dialog og aktiv samfunnsdeltakelse. Siden bibliotek betjener ulike interesser og miljøer, fungerer de som lærings-, kultur- og informasjonssentre. Når det gjelder kulturelt og språklig mangfold, er bibliotekene forpliktet til å følge prinsippene om grunnleggende friheter og lik tilgang til informasjon og kunnskap for alle, med respekt for kulturell identitet og verdier.
IFLA's Flerkulturelle Biblioteksmanifest: Det flerkulturelle Bibliotek – porten til et kulturelt mangfoldigt samfund i dialog
(2008-10) International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA); UNESCO
Alle lever vi i et stadigt mere kulturelt mangfoldigt samfund. Der er mere end 6.000 forskellige sprog i verden. Den internationale migrationsrate vokser fra år til år, hvilket resulterer i et voksende antal personer med flerkulturel baggrund. Udviklingen i det 21. århundrede inden for f. eks. globalisering, voksende migration, hurtigere kommunikation og lettere transport har bevirket en vækst i den kulturelle mangfoldighed i mange lande, som ikke tidligere har kendt til dette, eller har styrket det eksisterende flerkulturelle præg. “Kulturel mangfoldighed” betyder harmonisk sameksistens og interaktion mellem forskellige kulturer, hvor ”kultur skal forstås som et hele bestående af karakteristiske åndelige, materielle, intellektuelle og følelsesmæssige træk i samfundet eller i en social gruppe. Ud over kunst, litteratur og tro, omfatter dette også livsstil, samlivsformer, traditioner og værdinormer”. Kulturel mangfoldighed er grundlaget for den kollektive styrke i vores lokalområde og i vort globale samfund. Kulturel og sproglig mangfoldighed er menneskehedens fælles arv og skal værdsættes og bevares til gavn for alle. Det er en kilde til meningsudveksling, innovation, kreativitet og fredelig sameksistens mellem folk. ” Respekt for kulturernes mangfoldighed, tolerance, dialog og samarbejde i en atmosfære af gensidig tillid og forståelse er en af de bedste garantier for international fred og ikkerhed”. Derfor bør alle typer af biblioteker afspejle, understøtte og fremme kulturel og sproglig mangfoldighed på internationalt, nationalt og lokalt plan og således arbejde for tværkulturel dialog og aktivt medborgerskab. Eftersom biblioteker betjener forskellige interesser og fællesskaber, fungerer de som centre for læring, kultur og information. Drivkraften i bibliotekernes arbejde med kulturel og sproglig mangfoldighed er deres engagement for de grundlæggende frihedsrettigheder og den lige adgang til information og viden for alle, uafhængig af kulturel identitet og værdier.
IFLA-UNESCO School Library Manifesto 2025
(International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA), 2025-04-25) International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA); UNESCO
The IFLA-UNESCO School Library Manifesto 2025 is an updated edition of the former IFLA/Unesco School Library Manifesto: The school library in teaching and learning for all (1999). The new edition reflects the many changes in technology, society and education, and represents an important and useful tool for school library advocacy for quality and inclusive education. The text is the outcome of a collaborative work within IFLA, IASL and the global school library community. It was jointly released in English by the IFLA School Libraries Section Standing Committee and the IASL - International Association of School Librarianship on the 12th of September 2021, and approved by the IFLA Governing Board on the 17th of April 2023. It was further approved in the 13th Session of the Intergovernmental Council of UNESCO's Information for All Programme (IFAP) in April 2025.
IFLA/UNESCO Çok Kültürlü Kütüphane Bildirisi: Çok Kültürlü Kütüphane Hizmetleri - Kültürler Arasında İletişime Açılan Kapı
(International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA), 2012-06) International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA); UNESCO
İçinde yaşadığımız toplum kültürel olarak her geçen gün çeşitlenmektedir. Dünyada 6 binden fazla farklı dil konuşulmaktadır. Uluslararası göç oranları her yıl artmakta ve çok sayıda kişi birleşik kimlikler kazanmaktadır. Küreselleşme, göç artışları, hızlı iletişim, ulaşım kolaylığı ve 21. yüzyılın beraberinde getirdiği etkenler bir çok ülkenin nüfusunda kültürel çeşitliliği artırmıştır. Öyle ki önceleri kültürel çeşitliliğe sahip olmayan ülkelerin nüfusları dahi giderek çok kültürlü bir yapı kazanmaya başlamıştır. “Kültürel çeşitlilik” ya da “çok kültürlülük” farklı kültürlerin uyum içinde birarada yaşaması anlamına gelmektedir. Bu kapsamda “kültür; bir gruba ya da topluluğa ait farklı düşünsel, maddesel, ruhani ve duygusal özellikleri temsil etmekte aynı zamanda sanat, edebiyat, yaşam tarzı, değerler sistemi, gelenekleri ve inançları içermektedir”. Kültür farklılığı ya da çok kültürlülük küreselleşen dünyamızda ve yerel kültürümüzde bizi birarada tutan yapıtaşıdır. Kültür ve dil çeşitliliği insanlığın ortak mirasıdır ve herkesin yararı için korunmalıdır. İnsanlar arasında değişimin, yeniliğin, yaratıcılığın ve uyumlu birlikteliğin kaynağıdır. “Uluslar arasında barış ve güvenliği sağlamanın yolu, karşılıklı güven ve anlayış ortamında kültürel çeşitliliğe saygı, hoşgörü, iletişim ve işbirliğinden geçer”.Bu nedenle tüm kütüphane türleri kültür ve dil çeşitliliğini uluslararası, ulusal ve yerel düzeyde hizmetlerine yansıtmalı ve toplumda kültürlerarası iletişimi ve aktif vatandaşlığı güçlendirmek için çalışmalıdır. Kütüphaneler farklı ilgi alanlarına ve topluluklara hizmet eden eğitim, kültür ve bilgi merkezleridir. Kültür ve dil çeşitliliği bağlamında kütüphane hizmetleri toplumdaki bireylerin kültürel kimlik ve değerleri doğrultusunda bilgi edinme özgürlüğü ve eşitliği üzerine odaklanmışlardır.
IFLA/UNESCO Enquête sur la numérisation et la préservation
(International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA), 2000-08) IFLA Core Programme on Preservation and Conservation (PAC); IFLA Core Programme on Universal Availability of Publications (UAP); UNESCO; Gould, Sara; Ebdon, Richard
A l’heure où nous écrivons, on ne dispose pas encore d’un répertoire complet recensant les fonds importants qui ont été numérisés dans les bibliothèques et dans d’autres grandes institutions culturelles. Pour l’UNESCO, cette méconnaissance des fonds disponibles de notre patrimoine culturel est une grave lacune, que l’enquête de grande envergure qui vient d’être lancée veut combler. Le présent rapport expose les résultats de cette enquête ainsi qu’une analyse des réponses.
IFLA/UNESCO Manifest de Multiculturele Bibliotheek: De multiculturele bibliotheek – toegangspoort tot een cultureel diverse maatschappij in dialoog
(International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA), 2008-11) International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA); UNESCO; Smith, Ria; Netherlands Public Library Association
Iedereen leeft tegenwoordig in een samenleving die in toenemende mate heterogeen is. In de wereld bestaan meer dan 6.000 verschillende talen. Elk jaar stijgt de internationale migratie, waardoor het aantal mensen met een complexe identiteit toeneemt. Globalisering, toegenomen migratie, snellere communicatie, mobiliteit en andere verworvenheden van de 21ste eeuw hebben geleid tot groei van culturele diversiteit in veel landen waar dit voorheen niet bestond of waar het de bestaande multiculturele samenstelling heeft uitgebreid. ‘Culturele diversiteit’ of ‘multiculturalisme’ verwijst naar het harmonieus samenleven en de interactie tussen verschillende culturen, waar ‘cultuur moet worden beschouwd als een geheel van onderscheiden spirituele, materiële, intellectuele en emotionele kenmerken van de samenleving of van een maatschappelijke groepering en dat ze naast kunst en literatuur ook levensstijlen, manieren van samenleven, waardesystemen, tradities en overtuigingen omvat’. Culturele diversiteit of multiculturalisme vormt de basis van onze gezamenlijke kracht in onze plaatselijke gemeenschappen en onze wereldwijde maatschappij (globalisering). Diversiteit in cultuur en taal is het gemeenschappelijke erfgoed van de mensheid en dient te worden gekoesterd en bewaard ten behoeve van iedereen. Het is een bron voor uitwisseling, innovatie, creativiteit en het vreedzaam samenleven van bevolkingsgroepen. ‘Respect voor de diversiteit van culturen, verdraagzaamheid, dialoog en samenwerking, in een klimaat van wederzijds vertrouwen en begrip, behoren tot de beste garanties voor internationale vrede en veiligheid. Vanuit die overtuiging dienen alle typen bibliotheken zich bewust te zijn van de verscheidenheid aan culturen en talen op internationaal, nationaal en lokaal niveau, die te ondersteunen en te bevorderen om aldus te werken aan interculturele dialoog en actief burgerschap. Gericht op het bedienen van verschillende interesses en gemeenschappen fungeren bibliotheken als centra voor educatie, cultuur en informatie. In het omgaan met verscheidenheid aan culturen en talen is de leidraad voor bibliotheken: hun betrokkenheid bij de principes van fundamentele vrijheden en gelijkwaardige toegang tot informatie en kennis voor iedereen, met respect voor culturele identiteit en waarden.
IFLA/UNESCO Manifest o splošnih knjižnicah 1994
(International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA), 1998-08) UNESCO; International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA); Sešek, Irena
Svoboda, blaginja, razvoj družbe in posameznika so temeljne vrednote človeka. Doseči jih je moč samo tedaj, ko je dobro obveščeni državljan sposoben, da sam uresničuje svoje demokratske pravice in se aktivno vključuje v družbo. Konstruktivno sodelovanje v njej in razvoj demokracije sta odvisna od ustrezne izobrazbe in od neoviranega in neomejenega dostopa do znanja, duhovnih dobrin, kulture in informacij. Splošna knjižnica, dostop lokalne skupnosti do znanja, zagotavlja osnovni pogoj za vseživljensko učenje, za samostojno sprejemanje odločitev in kulturni razvoj posameznika in družbenih skupin. S tem manifestom je izraženo verovanje organizacije UNESCO v splošno knjižnico kot gonilno silo vzgoje, kulture in informacij ter, skozi zavest ljudi, bistvenega dejavnika pri promociji miru in duhovne blaginje. UNESCO zato spodbuja nacionalne in lokalne oblasti, da ne le podpirajo razvoj splošnih knjižnic, temveč se vanj tudi aktivno vključujejo.
IFLA/UNESCO manifest om folkebiblioteket 1994
(International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA), 2016-04) UNESCO; International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA)
Frihet, fremgang og utvikling i samfunnet og for den enkelte er grunnleggende menneskelige verdier. Disse mål kan bare nås dersom godt opplyste borgere er i stand til å utøve sine demokratiske rettigheter og delta aktivt i samfunnslivet. En tilfredsstillende utdanning og fri og ubegrenset tilgang til kunnskap, tenkning, kultur og informasjoner forutsetninger for en konstruktiv deltakelse og for demokratiets utvikling. Folkebiblioteket, den lokale innfallsporten til kunnskap, utgjør et grunnleggende vilkår for livslang læring, evne til å treffe egne beslutninger og kulturell utvikling for denenkelte og ulike grupper i samfunnet. Dette manifest gir uttrykk for UNESCOs tro på folkebiblioteket som en levende kraft for utdanning, kultur og informasjon, og som et vesentlig element i arbeidet for å fremme fred og åndelig utvikling og velferd blant mennesker. UNESCO oppfordrer derfor de nasjonale og lokale myndigheter til aktivt å støtte og delta i utviklingen av folkebibliotekene.
IFLA/UNESCO Manifest over de Openbare bibliotheek 1994
(International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA), 2016-04) UNESCO; International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA)
Vrijheid, welvaart en de ontplooiing van samenleving en individu zijn fundamentele menselijke waarden. Deze kunnen alleen worden gerealiseerd door goed geïnformeerde burgers, die in staat zijn hun democratische rechten uit te oefenen en een actieve rol te spelen in de samenleving. Constructief deelnemen aan het maatschappelijk leven en meewerken aan het vormgeven van de democratie zijn afhankelijk van voldoende opleiding en van vrije en onbeperkte toegang tot kennis, wetenschap, cultuur en informatie.De openbare bibliotheek, de plaatselijke toegangspoort tot kennis, schept een essentiële voorwaarde voor levenslang leren,onafhankelijke besluitvorming en de culturele ontwikkeling van individuen en maatschappelijke groeperingen.Met dit manifest verklaart de Unesco, dat zij de openbare bibliotheek beschouwt als een stuwende kracht op de weg naar educatie, cultuur en informatie en als een essentiële factor bij de bevordering van vrede en welbevinden in de gedachten van mannen en vrouwen. De Unesco beveelt daarom nationale en lokale overheden met klem aan, de uitbouw van het openbare bibliotheekwerk te ondersteunen en er zich actief voor in te zetten.
IFLA/UNESCO Manifesto perpustakaan awam
(International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA), 1997-08) UNESCO; International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA); Pusat Bahasa Universiti Sains Malaysia
Laluan kepada ilmu pengetahuan masyarakat serta individu merupakan nilai-nilai asas kemanusiaan. Nilai-nilai ini hanya akan tercapai sekiranya rakyat berilmu dan berpengetahuan mengamalkan hak demokrasi serta aktif memainkan peranan dalam masyarakat. Penglibatan yang membina dan pengembangan demokrasi bergantung kepada tahap pendidikan yang sempurna dan akses kepada ilmu pengetahuan, pemikiran, kebudayaan dan maklumat tanpa batas. Sebagai wadah menimba ilmu, perpustakaan awam menyediakan keperluan asas untuk pembelajaran seumur hidup, keupayaan membuat keputusan secara bebas dan pembangunan budaya individu mahupun masyarakat. Manifesto ini mengisytiharkan kepercayaan UNESCO terhadap perpustakaan awam sebagai pusat kesinambungan pendidikan, budaya dan maklumat serta sebagai agen penting ke arah mewujudkan kemakmuran dan keharmonian rohani dalam minda setiap individu. Oleh yang demikian UNESCO menggalakan kerajaan pusat dan negeri supaya menyokong dan bergiat aktif dalam mengembangkan perpustakaan awam.
IFLA/UNESCO Manifestul bibliotecii publice 1994
(International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA), 2008-04) UNESCO; International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA)
Libertatea, prosperitatea şi dezvoltarea societăţii şi a indivizilor sunt valori umane fundamentale. Ele pot fi atinse doar dacă cetăţenii bine informaţi au posibilitatea să îşi exercite drepturile democratice şi să joace un rol activ în societate. Participarea constructivă şi dezvoltarea democaţiei se bazează pe existența unui nivel satisfăcător al educației și pe accesul liber și nelimitat la cunoștințe, idei, cultură şi informații. Biblioteca publică, poarta locală spre cunoaştere, oferă indivizilor şi grupurilor sociale condiţiile de bază pentru învățarea pe tot parcursul vieții, câștigarea independenței în luarea deciziilor şi dezvoltarea culturală a individului și a grupurilor sociale. Manifestul acesta proclamă credinţa UNESCO în biblioteca publică ca forţă vie pentru educaţie, cultură şi informare, ca agent esenţial în încurajarea păcii şi bunăstarii spirituale prin intermediul intelectelor bărbaţilor şi femeilor. De aceea, UNESCO încurajează autoritățile naționale și locale să susțină și să se implice activ în dezvoltarea bibliotecilor publice.
IFLA/UNESCO Multicultural Library Manifesto: The Multicultural Library – a gateway to a cultural diverse society in dialogue
(International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA), 2012-03) International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA); UNESCO
The IFLA/UNESCO Multicultural Library Manifesto proclaims cultural and linguistic diversity as the fundamental principles of freedom and equity of access to information and knowledge for all that should drive library services. The primary goal of the Manifesto is to assist libraries throughout the world in developing and advocating for multicultural services. The Manifesto sets the stage for libraries to address their community’s unique cultural and linguistic needs through dedicated services and strategies.
IFLA/UNESCO Public Library Manifesto 1994
(International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA), 1994-01) UNESCO; International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA)
Freedom, prosperity and the development of society and of individuals are fundamental human values. They will only be attained through the ability of well-informed citizens to exercise their democratic rights and to play an active role in society. Constructive participation and the development of democracy depend on satisfactory education as well as on free and unlimited access to knowledge, thought, culture and information. The public library, the local gateway to knowledge, provides a basic condition for lifelong learning, independent decision- making and cultural development of the individual and social groups. This Manifesto proclaims UNESCO's belief in the public library as a living force for education, culture and information, and as an essential agent for the fostering of peace and spiritual welfare through the minds of men and women. UNESCO therefore encourages national and local governments to support and actively engage in the development of public libraries.
IFLA/UNESCO rahvaraamatukogude manifest
(International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA), 2016-08) UNESCO; International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA)
Ühiskonna ja üksikisikute vabadus, heaolu ja areng on inimlikud põhiväärtused. Nende saavutamine on võimalik vaid juhul, kui riigi hästi informeeritud kodanikud saavad kasutada oma demokraatlikke õigusi ja aktiivselt osaleda ühiskonnaelus. Konstruktiivse osaluse ja demokraatia arengu eeldus on hea haridus ning vaba ja piiramatu juurdepääs teadmistele, inimmõtte saavutustele, kultuurile ja informatsioonile. Rahvaraamatukogud, olles kohapeal kui uksed teadmiste maailma, pakuvad üksikisikutele ja ühiskonnagruppidele võimalusi elupõliseks õppimiseks, iseseisva otsustusvõime kujundamiseks ja kultuurialaseks enesetäiendamiseks. Käesolev Manifest väljendab UNESCO veendumust, et rahvaraamatukogude tegevus aitab kaasa hariduse, kultuuri ja informatsiooni arengule ning rahvaraamatukogudel on oluline osa rahu ja inimkonna vaimse heaolu edendamises.
IFLA/UNESCO Survey on Digitisation and Preservation
(International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA), 2000-08) IFLA Core Programme on Preservation and Conservation (PAC); IFLA Core Programme on Universal Availability of Publications (UAP); UNESCO; Gould, Sara; Ebdon, Richard; Varlamoff, Marie-Thérèse
At the time of writing, a comprehensive worldwide listing of important digitised collections in libraries and other major cultural institutions does not exist. This has been recognised by UNESCO as a major gap in our knowledge and awareness of accessible cultural heritage collections, and a major worldwide survey on digitisation and preservation has now been undertaken in an effort to fill that gap. This report presents the results of that survey, and an analysis of the responses. The report provides a snapshot picture of the state of digitisation activity worldwide, and gives an indication of the rapid growth in this area in recent years.